Som et ledd i forberedelsen til innføring av Kunnskapsløftet, jobbet alle lærerne på Engebråten skole høsten 2005 med å se nytt på eget fag. Med utgangspunkt i Howard Gardners teori om ulike intelligenstyper, ønsket skolen å nærme seg fagplanene på mer utradisjonelt vis; Hvordan lære franske gloser gjennom samhandling i grupper? Hvordan nærme seg litteraturhistorien via konkreter? Hvordan lære fysiske formler via musikk? Begrepet tilpasset undervisning er knyttet nettopp til denne teorien om at elever har ulike former for intelligens, og at læringsmetodene skal varieres og baseres på variasjonen av intelligenstyper. Lærerne ved skolen jobbet i faggrupper og prøvde ut mange spennende undervisningsopplegg, hvor noen av disse var ulike former for spill.
Som et resultat av dette, jobbet Skage Hansen med å finne gode pedagogiske spill som han kunne bruke i undervisningen. Her ble brøkmaskinen på www.matematikk.net en suksess. Klassene hans spilte dette spillet i noen timer på skolen og elevene ble raskt meget motiverte for å mer trening i dette spillet. Svært mange spilte flere timer per dag i mange uker. Dessverre var vi for sent ute til å delta i NM i brøkregning dette året (som holdes på www.matematikk.net og er basert på brøkmaskinen), men en elev i 8 klasse; Eirik Lødemel satte uoffisiell norgesrekord på vanskelighetsgraden: normal. Han hadde et snitt på 1,6 sekunder per oppgave og har senere forbedret rekorden til 1,5sek. Det må sies at elevene ved Engebråten skole, samt matematikklæreren Skage Hansen, deltok i NM i brøkregning høsten 2006. Engebråten skole hadde fem elever som kvalifiserte seg til finalen. Eirik Lødemel ble nr.2 i kvalifiseringen, kun slått av læreren sin. I finalen ble begge litt påvirket av nerver, men Skage Hansen klarte å kapre 3.plassen, mens Eirik havnet noe lenger ned. Det blir spennende å se hvordan det går neste år.
I tillegg til brøkmaskinen, jobbet Skage også med å finne andre gode pedagogiske spill. Det fantes en del på nettet, blant annet en del amerikanske spill. Vi fikk også tak i noen norske spill. Spillene på www.matematikk.org ble blant annet tatt i bruk. Etter å ha latt elevene jobbe med ulike nettbaserte matematikkspill, gikk Skage nå over til å få elevene til å lage egne spill. En naturfaglærer ved skolen hadde fått elevene til å lage forskjellige spill i naturfag basert på spillet Trivial Pursuit.
Dette hang Skage seg på og lot elevene lage spill i tiden fremover, som bygde på dette, men som dekket flere emner. Elevene fikk tid til å lage spørsmål til spillene i forkant av prøver, og brukte mye tid på å spille hverandres spill, som ledd i oppkjøringsfasen til prøvene.
Så en dag begynte Skage å tenke på om det kunne være mulig å lage et kortspill som elevene kunne spille og derigjennom tilegne seg matematikk-kunnskaper. Etter ”å ha sovet på det” hadde han løsningen. ”Det er jo bare å tilegne symbolene; ruter, spar, kløver og hjerter størrelsesforholdene; Brøk, prosent, desimaltall og promille. slik kan man spille mange av de kjente kortspillene som Vri-åtter, krig osv. og således lære matematikk. Skage satte i gang og fikk laget en prototyp av kortstokken, som bestod av rektangulære papp-biter med matematiske verdier på. I tillegg var symbolene og de tradisjonelle verdiene til vanlige kortstokker fortsatt ivaretatt. Utførelsen av kortene var ikke særlig flott, men kortene fungerte og elevene syntes det var moro å spille med dem. De lærte virkelig det å regne mellom de fire størrelsesforholdene.
Skage utviklet nå flere spill og endret litt på de spillene han allerede hadde funnet opp. Dette for å lage flere vanskelighetsgrader, slik at kortene enda bedre kunne ivareta prinsippet om tilpasset opplæring.
Vi befinner oss nå i juni 2006 og det blir sommerferie. Skage har lyst til å gjøre noe mer med kortene, få de til å se litt finere ut og kanskje få de trykt på profesjonelt hvis. Men dette krever jo at man designer kortene og hvem kan i så fall hjelpe til med dette og hvor dyrt er det egentlig?
Løsningen blir at Skage lar sin 15 årige bror Bendik S. Søvegjarto, som er svært flink med data, ta en titt på utkastene til kortene. Han setter seg ned og arbeider iherdig dag ut og dag inn og får omsider designet hele kortstokken med Adobe Photoshop. Vi syntes resultatet ble svært godt, og fikk laget 17 kortstokker ved hjelp av en avansert printer.
I midten av sommerferien jobber Skage med å finne noen som kan trykke kortene. Det viser seg å ikke være så lett. Men etter å ha begynt å lete utenlands snur lykken. Selskapet Carta Mundi i Belgia, viser seg å være eksperter på kortstokker. De står faktisk for en tredjedel av kortstokkproduksjonen i verden. Vi er meget glade for at vi endelig har funnet noen som kan trykke kortene. Men … etter å ha sendt inn materialet til trykking, viser det seg at våre kort ikke har riktig mål sammenlignet med det de produserer i Belgia. I tillegg er oppløsingen (kvaliteten) for dårlig i følge Cartamundi, og vi får beskjed om at vi ikke kan lage kortene med Photoshop.
Stemningen er laber. Er arbeidet som Bendik har gjort til ingen nytte? Skage presser på og overtaler Bendik til å lære seg Adobe Illustrator. Dette er et av programmene som kan brukes for at Cartamundi skal kunne trykke kortene. Skage starter på denne tiden firmaet; GettingBetter, som blant annet skal stå for salget av kortstokken. På samme tidspunkt blir det søkt om designpatent, som senere blir innvilget. Mens Bendik arbeider videre med designet, leter Skage etter andre temaer som kunne passe å lage kortstokker av. Det tar ikke lang tid før han kommer opp med det å tilegne de ulike kortene positive og negative tall. Deretter lager han unike spill til denne kortstokken. Men også her lager han spill med tradisjonelle regler, med noen endringer for å få inn mest matematikk. I tillegg blir reglene laget slik at man kan spille på forskjellig vanskelighetsnivå. Altså er hensynet til tilpasset opplæring.
Bendik blir etter hvert ferdig med designet av kortstokken og overfører det til kortstokken med negative tall. Han arbeider videre med å få også denne ferdig. Målet blir nå å få begge ut i produksjon samtidig for å få lavere enhetskostnad. Det viser seg at det likevel er svært dyrt å produserer, dersom man ikke kommer opp i virkelige store produksjonsvolum. Skage undersøker hvor han eventuelt kan få støtte og med tips fra Rådgiver Kjersti Holm Johansen på Engebråten skole, tar han kontakt med NITO (Norges ingeniør- og teknologorganisasjon). NITO ser med en gang at kortstokkene er noe å satse på og stiller med 50 000 kroner i støtte til produksjon. Pengene fra NITO gjør det mulig å produsere et tilfredsstillende kvantum, og bestilling blir foretatt. På denne tiden blir det også søkt om patent, som også vil kunne dekke fremtidige produkter innen samme konsept. Kortsokkene blir akkurat ferdige i tide til Østlandsk lærerstevne (kun 100 stk, som sendes med ekspress) der GettingBetter har fått en liten ”stand” i siste liten. Kortstokkene blir svært populærer og alle blir solgt ut første dag. Det er tydelig at det kan bli stor etterspørsel etter produktene, og behovet for en egen webside melder seg. Bendik tar også på seg denne jobben. Det var mye som måtte gjøres, men etterhvert kom ting på plass.
I Desember kommer VG til skolen og lager en artikkel om kortstokkene. Artikkelen inneholder galt navn på skolen og vinklingen på artikkelen er ikke god. Skuffelsen er stor. På samme tid kjøper NITO 1000stk kortstokker. En del av disse blir gitt bort til alle Stortingsrepresentantene som julegave, og resten blir delt ut innad i organisasjonen.
16. Februar kommer en ny artikkel på trykk. Denne gangen er det Aftenpostens tur. De får litt ”hjelp” med artikkelen, i og med at det nettopp er lagt ut en flott artikkel på Engebråtens hjemmesider om kortene. Det viser seg at det blir en flott artikkel og salget av kortstokker går som aldri før.
Samme dag kommer leveransen av en ny kortstokk: getSmart –Gul, som er en enklere variant av den første (blå) kortstokken som ble laget, og nå er det mellomtrinnet som skal få noe å glede seg til.
I løpet av høsten 2006 har det også blitt laget prototyp av ytterligere to kortstokker. Den ene for ungdomstrinnet med fokus på funksjoner. Den andre har fokus på potensregning/algebra samt derivasjon, og er en kortstokk for den videregående skole. Forventet ferdigstillelse av disse produktene er August 2007.
Gjennom vinteren 2006/2007 har getSmart også vært omtalt i Dagsavisen og Klar Tale. Det blir spennende å se utviklingen fremover!